Er du gammel nittedøl, eller ny i midtbygda? Den nye Rotnes-boka er et
imponerende flott bokverk! Med en rik bilde-samling, her er bilder som gir
liv til beretningene om mennesker og levekår.
De erfarne og dyktige forfatterne, Erik Andrew og Kari Tveøy, viser vei i
boka, som utgis av Nittedal Historielag. Her kan du virkelig velge og vrake
mellom kapitler som er ordnet i temaer. Er det skolehistorien, fra starten
i 1848 med 93 elever, fram til i dag, som fanger interessen?
Eller de berømte skifabrikkene? Du kan lære om fuglelivet. Og om den
delen av marka som hører til oss.
Artikkelforfatteren kåserer om Nittedal i 1950-åra i 2023.
Du kan studere fine gamle kart. Lese om folks innsats for å verne om Nitelva.
Om satsingen på det framtidsretta anlegget rundt Skistua på Sørlitangen.
Her fins overraskelser. Hadde du hørt om Nittedalsfjorden? Eller trikkevognene
fra byen, som ble til hytter?
På mange områder følger vi utviklingens gang helt fram til i dag.
Slit og omstilling
Utviklingen kom ikke av seg selv. Den er tuftet på fysisk slit, evne til omstilling,
og nyskaping.
Her er sterke inntrykk av hardt og noen ganger farlig arbeid. Bilder som viser
åra da demningen på Ørfiske ble til, og laget som hogde stein, frakta stein og
murte stein. Vi møter kruttverksarbeiderne, og fløtera som fløy på glatte stokker
i elva om våren, med lange fløtehaker, for å få tømmeret i sig sørover.
Til bønder ble det stilt store krav til omstilling. I 1950-åra var gårdene i bygda
fulle av liv, hester, kuer og kalver, griser og høner. Verdifulle bilder fra tidlig 1950-tall
vitner om gårdsarbeidet på jordene i dalbunnen, og om skoleunger som pelte poteter
i “potetferien” på Rotnes Bruk. Bildene viser at det er både hest og traktor i åkeren.
Bilde hentet fra boka viser Søndre og Nordre Bjertnes lenge før noen
tenkte på å bygge rekkehus, skoler, idrettsanlegg og blokker på jordene.
I området vårt måtte gårdbrukere finne seg i å avstå jord til kommunen fordi det
skulle bygges boliger. Det ble vist pågangsmot og evne til omstilling, som at en stor
låve ble reingjort og satt i stand til forretningslokaler.
Til historiens gang hører også møter i herredsstyret (datidas kommunestyre), for å
løse problemer Og energien til en hær av dyktige kvinner, i hjemmene, og i alle foreningene.
«Handlegata» stasjonsveien
Det er moro å lese om, og se bildene fra handlegata, den lange Stasjonsveien
fra jernbanestasjonen og det vi kalte “posttorget”, helt ned til Rotnes-hjørnet. Det er en
levende skildring av alle virksomhetene og menneskene, datidas gründere. Hva kunne ikke
oppfinnsomme folk med nese for forretninger, få til?
Og når det ikke gikk helt slik som de hadde tenkt, greide de som oftest å tenke nytt. Her er
inspirasjon å hente, til eget liv, i egen bygd.
Eriksens kolonial lå midt i «handlegata» Stasjonsveien. Nå er lokalene bygd
om og har navnet «Nybrent».
En livsnerve
Jernbanen var, og er, en livsnerve for oss i midtbygda. Visste du dette om Gjøvikbanen?
At herredsstyret mente at det beste for oss ville være en jernbane gjennom Groruddalen!
Men daværende statsminister Carl Otto Løvenskiold avga grunn til traseen, og da ble
det gjennom marka.
Da den nye Gjøvikbanen ble åpnet på Nittedal stasjon i 2006, med splitter ny rutetabell
og langt hyppigere avganger, spilte “Vazelina Bilopphøggers”. Da hadde nittedøler jobba
for bedre transport, for fullt, i “Gjøvikbanens Brukerforening.” Ingenting kommer av seg sjøl!
Et godt fortellergrep
Det er et godt fortellergrep å legge ut på vandring. Vi går langs Ørfiskebekken sammen
med forfatterne. Med start på Ørfiske, og lærer underveis, om dyr- og planteliv. Vi tar pauser,
som ved Brattfoss med kulpen, en gang en populær badeplass, vi passerer skibrua som ble
bygd av skigruppa i NIL (Nittedal Idrettslag) i 80-årene, går i Kutunnelen under Gjøvikbanen,
og ned til Mo-sentret der vi i dag finner igjen bekken som en moderne vannvei.
Vi vandrer også rundt på Rotnes Bruk, som er hedret med Olavsrosa. Det betyr at bruket er
et kulturmiljø og kulturlandskap av nasjonal verdi. Blant mye fins bygdas eldste smie fra 1757.
Og Tveterstuen, oppkalt etter Kåre Tveter som hadde atelier i Mølleparken, en park som er en
del av industrihistorien. Rotnes Bruk viser at også bevaring er del av utviklingen.
Alf Prøysen har tatt ett av bildene i boka. Det er tatt fra et vindu i andre etasje, i huset han delte
med skimaker Ivar Halvorsen. Alf har fanga inn den vesle malte bua der han satte opp dokketater-
forestillinger for unga i nabolaget.
Vi er fra landet, vi
Mange er glade for at bygda var stedet vi vokste opp. Hvorfor det? Les, se godt på bildene,
og bli inspirert. Noe av svaret fins nok i denne historien fra 1950-åra:
Ingebjørg Iversen i Sørliveien var kreativ og initiativrik. Hun var også teaterinteressert og mente unga
i nabolaget skulle få oppleve “Reisen til julestjernen” på selveste Nationaltheatret. Unga sparte noen
ører hver uke, og da jula nærmet seg dro de, en stor gruppe, med toget til byen. Det foregikk i flere år.
En gang ble det bemerket i garderoben at noen hadde beksømstøvler på. Det var visst ikke tillatt, det.
Da sa Ingebjørg: – Vi har reist langt, og er fra landet, vi.
Så fikk de komme inn likevel. (historien er fortalt av datteren, Liv Hjermstad)
Til sist i boka blir vi presentert for folk som har utmerket seg, våre lokale helter. Blant ildsjelene er
også verdensberømte idrettsstjerner! *
Går østgrensa ved elva?
Skal rotnesområdet skrives i ett ord, og med liten r ? Går grensa for dette området i øst
ved Nitelva? Det blir kan hende debattert i åra som kommer.
En god historiebok gir rom for refleksjoner hos den som leser: Skal vi ende som småby?
Denne leser håper at folk i midtbygda satser på å ta vare på sin lokalhistoriske egenart, slik
den kommer til uttrykk i teksten og i bildene, og at de først og fremst velger å være seg sjøl, fullt ut,
inn i framtida.
Lone Elisabeth Hansen
Denne anmeldelsen er tidligere publisert på Varingens nettsider og i trykt utgave torsdag 30. oktober.
